Man må stå tidlig opp for å møte Obama. Intet er tilfeldig her. Clinton var enklere. Så sant man hadde langt mørkt hår, og et pent skolelærerinne-smil kunne man komme så langt man bare ville. Obama er vanskeligere.

Helst skal man være født inn i rett familie, bli tidlig engasjert i politikk, kanskje også AUF-leder. Videre må man gå den lange veien via næringsdepartementet til finansdepartementet før man etter å ha nedkjempet andre konkurrenter kan finne plassen ved bordenden. Motstand må man forvente. Det er alltid liten plass rett bak gjerdet hvor det er best utsikt, og flere er det som har opplevd at sleipe moldensere har presset seg foran. Men man gir seg ikke. Man finner andre utsiktspunkter, og kommer tilbake. Så er det den lange ventetiden. En dag får man tidligere nevnte konkurrent inn i den rette posisjonen, og dermed er målet nådd. Møtet med Obama. Spørsmål er selvsagt hva man skal gjøre så. Å møte Obama en gang til er liksom ikke det samme.

Jeg har fast følge. Tonefølge. Det er desember og jeg synger i kor. Et hvert kor med respekt for seg selv synger julesanger i desember. I Kvindelige Studenters Sangforening har vi sunget julesanger i over ett år! Først til jul 2008, så hele våren og nå til jul igjen. Cdinnspilling av julecden vår “Arme jord ha jolefred” (se www.gavermedmening.no) startet i januar, og fortsatte så i april og i juni.
Sommer og julesanger passer jo like dårlig sammen som, tja en standup-komiker hadde sikkert funnet på en morsom sammenligning, men jeg tror jeg holder meg til at det er en litt absurd opplevelse å synge “stille natt – hellige natt” i en time for så å gå ut å spise lunsj på kirketrappa til fuglesang, 23 grader celsius og solskinn.

Å ha en sang “på hjernen” er et kjent fenomen for de fleste. Jeg har hatt julesanger på hjernen i hele 2009. Det finnes helt sikkert mange gode teorier og forskning på hvorfor det er slik at noen sanger henger seg opp der inne blant de små grå. Selv har jeg en teori om at hvis sangen har ord som man sier eller tenker ofte, så er sjansen for at man assosierer disse ordene med sangen og synger/nynner/tenker på denne. Og i og med at alle julesangene på plata er på norsk, finner man jo fort noen fraser som sniker seg inn i dagligtale og tankestrømmer.

Jeg er blant dem som venter lengst. Allerede mens bihulene protesterer mot pollennivået utendørs er jeg i gang med å planlegge, telle ned, glede meg. Det er så mye som må være klart, så mye som skal på plass. Ingenting er verre enn å helt plutselig oppdage at snøen er kommet, og at ingenting er der det skal. Nei, det må være på stell! Jeg har full kontroll på kalenderen. Går kjærlige runder for å hilse på alle sakene, der de ligger pakket ned i kjelleren og bare venter på november. Eller: slutten av november, mer sannsynlig. Desember til og med. Men opp skal de, opp og frem. Det er høytiden som ligger ryddet ned, der nede i boden.

Min mann er mer en sånn ta-ting-som-det-kommer-type. Overdreven planlegging er ikke hans stil. Når vi reiser på ferie til et sted vi aldri har vært før, satser han på et vinnende smil og en passelig europeisk holdning om det ikke skulle føre frem. Jeg på min side, pleier å ha med meg en plastikkmappe med alle vesentlige detaljer for turen: billetter, flyinfo, hvordan komme seg fra flyplassen, buss/bane/trikk til hotellet, tider for kollektivtransport, voucher til hotellet, viktige telefonnumre og en liste med severdighetene vi helst bør få med oss. Nevrotisk, mener min mann. Sunn fornuft, mener jeg.

Jeg så ut av vinduet – det var vinterstorm i det lille nordnorske tettstedet, ytterst ut mot havgapet. Jakka mi var klissvåt. Den var arvet fra storebror, og var nok ikke like godt impregnert som den var en gang hadde vært.

Nok en gang skulle vi ha prosjekttime i klasse 9c. For en gangs skyld var det stille i klasserommet. Veggene var lakserosa, og flere steder hadde malingen begynt å flasse av. I dag skulle framtida, som samfunnsfaglæreren kalte oss, få besøk av politikere. Læreren vår hadde valgt ut sin egen venninne, en SV-dame som også var lærer, til å besøke klassen vår.

Jeg løser oppgaven med å skrive en historisk hendelse fra virkelighetens lobby-verden som skjedde i perioden 2001-2003….og, som enda ikke har ”landet”….

I starten av 2000-tallet fikk mange foreningen og lag milliarder av midler fra spilleautomater, utplassert i butikker, på kjøpesenter, kiosker, bensinstasjoner og utesteder. Ja, omtrent over alt der man beveget seg fant man disse hissige automatene, som regel okkupert av en eller flere spillere. 22 milliarder ble årlig omsetning fra de mange automatene landet over. Så kom de første historiene om menn og kvinner som spilte bort alt de eide og gjerne litt mer. Spilleavhengige som spilte bort huset, familien, jobb og satt igjen med gjeld de umulig kunne betjene. Forskerne og behandlere kunne legge frem rapporter som viste at Norge hadde mellom 80-120.000 spilleavhengige som var totalt hektet på landets mange spilleautomater. Når disse historiene fikk ansikter gjennom mediene, våknet endelig Stortinget. Da startet også en beinhardt kamp mellom de som ville fjerne automatene for å verne de spilleavhengige, eierne og distributørene av automatene og organisasjoner som i årevis hadde fått milliarder av overskuddet fra automatene, enkelt og lettvint opp i hendene. Enkelte organisasjoner hadde inntekter fra automatene på over 500 millioner årlig. Selvfølgelig hadde disse pengene i hovedsak gått ti viktige tiltak i regi av de samme organisasjonene, men dessverre på bekostning av mennesker som hadde spilt bort alt de eide og som stå ribbet igjen.

Jeg har valgt å ”ta en Åslaug Haga” og blande fiksjon og virkelighet. Det får bli opptil leserne å tolke hva som er hva – jeg kommer ikke til å tolke noe som helst for dere:

Eg har valgt å løyse oppgava med TEKST på BOKMÅL fordi eg av ein eller anna grunn syns det er lettare å skrive fiksjon på BOKMÅL enn NYNORSK. Dette kan seff diskuterast, men here we go (uuups engelsk!!)

En bondes endelik. Han ble bonde, hadde ikke peiling på kuer og ble derfor drept av en av dem. Men først ble sønnen hans grundig banket opp foran samfunnshuset. (Årsaken til dette kan ha vært at noen ville drepe han for å ta over gården som han ikke ville gi fra seg, men dette kan jeg på dette tidspunktet ikke vite sikkert).

Eg har valgt å løysa Solo som ein bildeserie.

Dette er en selvmotsigende tekst for mange , mens for andre er dette helt naturlig og forståelig.
Teksten og temaet er også “dagsaktuellt” her i nord , da mørketida offisiellt er i gang.Det blir lenge til vi ser sola igjen på våre breddegrader.

For mange mennesker er mørketida ei vanskelig tid , mørketidsdepresjon er blitt et begrep .
For andre er mørketida ei fin tid , mange synger i kor og trener på julesanger , salmer osv, og koser seg med dette.Andre trener på andre underholdningsbidrag til julebord, juleavslutning etc.

Gjenbruk har idag blitt et moteord men er i sannhetens navn ikke noe nytt. Til alle tider har man brukt ting på nytt og til helt andre ting en det objektet var tiltenkt til. I tidligere tiders ressursknapphet var gjenbruk en selvfølge. Bygningsmaterialer ble brukt på nytt og utnyttet til det til slutt var bare brennverdien igjen, og ble brukt til ved for å gi varme i husene eller under gryta. Tekstiler ble omsydd og omgjort og til sist endte tekstilet som skurefille eller ei fillerye. Og sånn kan man ramse opp hvordan alt ble vendt og vrengt til siste utnyttelse.

Utnyttelsesgraden av ressursene var svært høy i tidligere tider. Vår moderne tids muligheter og kunnskap om å utvinne ressurser og skape ressurser har gjort at samfunnet i mindre grad har utnyttet gjenbruk som en ressurs. Vi fikk i stedet et problem med for mye ressurser som ikke var i bruk og søppelberga vokste og skapte problemer. Vi overforbruker jordas naturlige ressurser. Hos den private mann snakker man om “bruk og kast”. Og det samme gjelder vel all forvaltning av ressurser i mer eller mindre grad.

Jeg fikk oppgaven Naturens grøde av Einar A. Olsen.

En nærliggende tanke ble da Markens grøde av Knut Hamsun. Men jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg hverken har lest boken eller sett filmen, så det litterære løsningsalternativet falt bort.

Jeg måtte gjøre det på enkleste måte, tok bilder av dyrene i fjøset. Dårlig med lys ute og ingen, elger, rein eller rådyr var å se.

Politiinspektør Rolf Rockesen stumpet en Merit mot skosålen. Han stålsatte seg for synet som ventet inne på Rakvinders Curry- og Karaokebar. “Pandemonium på en Miltonsk skala, chef,” hadde førstebetjent Källström sagt. “Grymmaste karaokeinfernot sedan julen 94, chef.”

Rockesen dukket under sperretapen og dyttet opp døra. Han brakk seg i møtet med en søtsur blandingssstank av tikka-saus, oppkast og koagulerende menneskeblod. Han fikk et glimt tilbake til julen 94: Freddie Mercury-impersonatorens avkappede hode plantet på mikrofonstativet; dusinvis av døde, turtleneck-kledde hipsters i en kjeller som kun var opplyst av rasende rottweilere med lommelykter festet til halsbåndende. Kunne dette virkelig være like ille? Källström var ikke vanligvis typen som overdrev.

Oppgave #XX Большой Детский" by HiddenAgenda

Sosial-Aserbajdsjanisme (S-A) er, som det ligger i navnet, en
nasjonalismevariant av Herbert Spencers
sosialdarwinisme.

S-A forfekter det prinsipielle og vitenskapsteoretiske paradoks at en kan utlede både et negativt og et positivt normativt standpunkt fra et evolusjonsbiologisk faktum: Den Aserbajdsjanske stamme kan på én og samme tid både avstedkomme festtaler om total respekt og likebehandling, og også åpen forakt for stammedeltakernes legitime vurderinger og direkte samfunnsdeltakelse.

Den siste – og mest originale – fiskesnella jeg har vært i nærheten av må ha vært den kvinnelige rollefiguren i den omstridte scenen i denne saken – og da presiserer jeg at det er rollefiguren, og ikke skuespillerinnen jeg sikter til, for ordens skyld, siden jeg representerer NRK i rettssaken…

Denne tok meg på senga, og så ut til å bli en vrien nøtt å løse på 1 10 11. Mulighetene ved internett og ordet “Modell” gir uante kombinasjonsmuligheter, men det ville sannsynligvis gi denne sonen en solid 18-års grense. Men så slo det meg at den faktisk ble løst på beste mulige måte for mange år siden av 4 unge tyske herrer.

Jeg skal være førstemann til å innrømme at jeg ikke har finlest reglene her , og begir meg derfor inn i svarområdet med en ferdigprodusert video-løsning.

Naturen utstår ikke tomrom!

Allerede for over to tusen år siden mente Aristoteles at naturen frykter tomrom.
Det er egentlig ikke så mange som har sagt han imot på akkurat det. I Oslo har
vi i dag opplevd effekten i fullt monn: Et lavtrykk over hovedstaden har fått
naturen til å sende oss regntunge skyer i hele dag, for å fylle opp den
ledige plassen over hodene våre.

Ørene dunker fremdeles, kroppen kjenner fortsatt rytmene, øynene er glade det er mørkt ute også. Jeg finner køen, innser jeg smiler og smådanser for meg selv. Køen står relativt stille, merker ikke at føttene blir fuktige igjennom ballerinaskoene.

Innser plutselig det ikke er noen foran meg i køen og hopper inn, p4 spiller i bakgrunnen og det virker ikke som om jeg har fått en som ikke er interessert i å prate. Titter på han i speilet og klarer ikke helt gi slipp. Han likner på noe, men hvem?

- Ingen har tålmodighet til noe som helst lengre, sutra bestefar borti kroken. – Og så bråker alt hele tida! Han sikta nok til at unga spilte tv-spill med musikken på full guffe, mens den voksne datra og mannen hennes hadde radioen på i kjøkkenet. Bestefar stokka ferdig korta og begynte å legge nok en kabal. Innimellom alt ståket kunne de andre fortsatt høre ham mumle innimellom, men ingen hørte hva’n egentlig sa. Enda en gang gikk ikke kabalen opp, og han begynte å stokke korta igjen.

- At du gidder! sa den ene ungen brått og reiste seg. Bestefar løfta blikket og så uforstående på gutteslampen som sto der foran seg. Gutten fortsatte: – Atte hvor lenge har du sitti der nå, hvor mange ganger skal du prøve når det ikke går lissom? Bestefar tenkte seg raskt om. Skulle han kverulere med ungen om at meninga med kabaler var å prøve til det gikk, eller skulle han prøve på noe som kanskje kunne få ham sjøl til å more seg litt mer også? Han gikk for det siste.